Borgerlig revolusjon
Som en borgerlig revolusjon som betegner marxismen , borgerskapets makt ved å styrte det føydale eller, som i England ( Glorious Revolution ) , etter avtale med henne som et resultat av klassekampen .
Oppgaver for den borgerlige revolusjonen
I følge det marxistiske synet inkluderer oppgavene til den borgerlige revolusjonen:
- opprettelsen av nasjonalstaten (som kan konstitueres annerledes av forskjellige folk )
- statens grunnlov basert på folkesuverenitet ( rettsstaten er basert på en grunnlov vedtatt av folket )
- borgerlig styre, om mulig i form av en demokratisk republikk (som imidlertid ble supplert med tyranni i antikken )
- avskaffelse av livegenskap , i stedet gratis lønnsarbeidere
- separasjonen av produsentene fra produksjonsmidlene i den opprinnelige opphopningen
- avskaffelsen av laugene , investeringsfrihet
- den frie utviklingen av produktivkreftene til de er modne for sosial revolusjon
Den mest radikale delen av borgerskapet krever også nasjonalisering av land, men har ingen steder å hevde seg i Europa. Derfor beskriver Marx det som en av oppgavene til den kommende sosiale revolusjonen (ifølge Volume III of Capital, imidlertid i form av sosialisering).
Oppnåelser av den borgerlige revolusjonen
Den borgerlige revolusjonen finner sted i forskjellige samfunn til forskjellige tider og under forskjellige forhold. I England fant den sted på 1600-tallet, i Frankrike i flere stadier på 1700- og 1800-tallet, i Tyskland (ufullkommen) på 1800- og 1900-tallet og i Russland på 1900-tallet. De viktigste prestasjonene til den borgerlige revolusjonen inkluderer:
- garantien for privat eiendom gjennom grunnloven og lovene og dens beskyttelse gjennom statens monopol på bruk av makt
- den organisasjonsfrihet , spesielt retten til å danne politiske foreninger, partier kalt (retten til å danne fagforeninger ble delvis håndhevet før senere)
- Frihet til yrkesvalg og ekteskap , tilbedelsesfrihet , ytringsfrihet , pressefrihet , forsamlingsfrihet , etc., kort sagt: individets avgjørelsesfrihet innenfor lovens rammer
- det likhet for loven
Den likestilling av menn og kvinner og de forskjellige nasjonalitetene i staten (inkludert innvandrere), men er ikke håndheves helt til i dag. De såkalte menneskerettighetene gjelder bare i det respektive opprinnelseslandet.
Individuelle bevis
- ↑ Se z. B. Karl Marx og Friedrich Engels: Neue Rheinische Zeitung. I MEW 6, s. 111.
- ↑ Sammenlign MEW 8, s. 197; men spesielt også MEW 16, s. 157.
- F Jf. MEW 37, s. 463. Grunnlaget for dette er den sosiale kontrakten til Jean-Jacques Rousseau.
- ↑ Se MEW 8, s. 196.
- ↑ Se MEW 22, s. 235; 236 men også MEW 17, s. 625 og MEW 21, s. 167.
- ↑ Se MEW 17, s. 337 f.
- ↑ Se MEW 17, s. 592 f.
- ↑ Se MEW 23, s. 741-761.
- ↑ Se MEW 17, s. 592 f.
- ↑ Se MEW 16, s. 400, men derimot MEW 25, s. 784.